Kunstneren som setter sitt preg på Hotel Christiania Teater
På Hotel Christiania Teater er kunst en naturlig del av opplevelsen – i rommene vi beveger oss i, følelsene vi bærer med oss, og øyeblikkene som får lov til å vare litt lenger.
En av kunstnerne som setter sitt tydelige preg på hotellet er Kaja Norum. Hennes verk møter gjestene i trappeoppgangen, ikke som noe man aktivt oppsøker, men som noe man kan oppdage underveis – og kanskje bli stille stående ved. Verkene inviterer til å stoppe opp, reflektere og la tankene vandre.
Med et uttrykk som kombinerer håndverk, sårbarhet og menneskelig varme, skaper Norum kunst som gir rom for ro, gjenkjennelse og ettertanke. For oss handler dette samarbeidet om å løfte frem lokale kunstnere, bidra til Oslos levende kunst- og kulturliv, og skape et hotell som føles levende, personlig og ekte.
Kaja Norum forteller om sitt kunstnerskap og hvordan kunsten hennes gir rom for de store følelsene.
Hvordan oppleves det for deg å ha kunsten din på Hotel Christiania Teater, som en del av et hotellmiljø – og ikke et galleri?
Jeg synes det er spennende og meningsfullt at kunsten min møter folk i et levende, offentlig rom. For mange kan et hotell være et sted for refleksjon og nye inntrykk, og det er en fin tanke at kunst kan berøre noen som kanskje ikke aktivt oppsøker et galleri. Målet mitt har alltid vært å formidle noe universelt og menneskelig, og der passer et sted som Hotel Christiania Teater perfekt, det er en slags bro mellom kunstens verden og dagliglivet. For meg som klassisk-figurativ maler, er dessverre også realiteten slik at det er få etablerte gallerier i Norge som tar oss inn. Derfor er alternative arenaer som hoteller, restauranter eller offentlige rom ekstra viktige for å nå ut med det vi skaper.
Hva betyr kunst for deg?
For meg er kunst håndverkets disiplin som møter sjelens stemme. Den skal ikke bare vise verden som den er, men også slik den kan være – full av skjønnhet og mening. Når jeg maler et portrett, handler det ikke om å gjøre modellen «pen» etter overfladiske standarder. Det handler om å fange den indre verdigheten, sårbarheten eller styrken, det som gjør et menneske fullstendig. Å trene dette blikket, å se det skjulte potensialet og det gode i mennesker og ting rundt meg, er en måte å øve meg på å se en mer helhetlig virkelighet. Og det er nettopp der håndverket møter sjelens stemme: når teknikken blir et verktøy for å avsløre denne dypere forbindelsen mellom det ytre og det indre, mellom skjønnhet og etikk.
Hva skjer i deg når du skaper?
Da forsvinner jeg inn i øyeblikket. Det er en samtale mellom hånden, ånden og det som venter på å bli født – en form for bønn uten ord.
Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg blir inspirert av bøker, menneskemøter og andre malere. Men i det store og det hele er det kjærlighet som er sentralt for meg, og jeg tenker at å skape er som en kjærlighetserklæring til selve livet.
Hva håper du at mennesker skal føle når de møter kunsten din?
Når folk møter kunsten min ønsker jeg at de skal kjenne på håp og anerkjennelse. Jeg tror at de sårbare øyeblikkene resonnerer sterkest i oss, og det sentimentale gir mest trøst. Jeg håper bildene mine minner oss om at det å være sårbar er å være levende.
Vi ønsker å inspirere sinnet og vekke sjelen. Hvordan håper du kunsten din kan påvirke mennesker som møter den på hotellet?
Ved at den gir betrakteren et pusterom, et rom der man kan møte de store følelsene uten forsvarsmekanismer. At skjønnhet ikke er en flukt fra virkeligheten, men heller en måte å møte den på. Kunst skal ikke forklares, den skal oppleves, og i det øyeblikket et bilde resonnerer med oss, blir det et hjem for noe vi alle kjenner, men kanskje ikke alltid tar oss tid til å oppdage.
Hvor bor de store følelsene, tror du?
De store følelsene er sjelenes første språk, det vi føler når vi er mest åpne og sårbare. Når vi forelsker oss eller står overfor noe større enn oss selv. De er universelle og minner oss om at vi ikke er alene. Et maleri kan røre deg så dypt at det føles som å komme hjem til et hjem du ikke visste du hadde.
Hvorfor mener du det er viktig at en by som Oslo har en levende kunst- og kulturscene?
Det er avgjørende for enhver by å kunne tilby kunst og kulturopplevelser for folk. En by trenger både populærkultur og høykultur. Men vi må være modige nok til å si at det er en forskjell, og at den klassiske, dannelsesrike tradisjonen har en spesiell verdi. Den er utgangspunktet for vår humanisme, og dens skjønnhet og dybde er en offentlig ressurs vi har et ansvar for å bevare og videreføre. Denne kulturen gjør oss til mer enn bare en flokk individer, den gjør oss til en sivilisasjon med en felles historisk bevissthet og et etisk kompass. Å ta vare på den er å investere i byens sjel, og i fremtidens evne til å skape noe som varer lenger enn en trend. I en tid der mange føler seg ensomme og isolerte, blir kulturen en usynlig tråd som binder oss sammen.
Hva er dine beste tips til kunst- og kulturopplevelser i Oslo?
Det nye Nasjonalmuseet er verdt flere besøk, Vigelandsmuseet, Ekebergparken og Hotel Christiania Teater selvfølgelig!